Mother's Ruby Spring

After her brain stroke 3 years ago, my mother has gone a long and lonely way to regain her strength and life.
Come springtime her strength are tripled and her will to fight defeat and illness are admirable.
Her red shoes made her perfect for Ruby Tuesday, as we visited her yesterday, May first.
Gunnar is a great support both to my mom and me. He drove the long way to Sauda to deliver a garden bench we bought for my Mom at a flee market. Monten shall NOT wait to have a resting place when she's out doing what she likes the most; digging, weeding , planting and fertilizing.

Monten dislike using a crouch, the old broom is a great support.

Two years ago Monten finally got her and mine beloved White Anemone to grow in her secret garden.
As you will see, she has lots of land to cultivate, about 2 acres of land.

The "new" old blue bench is perfect for outdoor life, providing a snug resting place behind the old hen house. and because it's solid old wood, it will also withstand rain and snow of harsh Nordic climate.



My Mom and I sung this psalm about the revival of nature.
I'll add the Norwegian text. Those of you who are interested can try to get it translated.

No livnar det i lundar.

Av Elias Blix

No livnar det i lundar, no lauvast det i lid,
den heile skapning stundar no fram til sumars tid.

Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,
og atter som eit under nytt liv av daude gror.

Guds kyrkja lysa skulde som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde og utan solarglad.

Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned:
det hus som Anden hyser, ligg stødt i ljos og fred.

Men stundom kom då kulde på Herrens kyrkjemark:
det var som Gud seg dulde, og burte var Guds ark.

Det var dei myrke dagar, Guds ord var fåhøyrd segn;
og hjarta frys og klagar, det saknar sol og regn.

So sende Gud sin Ande som dogg på turre jord;
då vakna liv i lande, då grøddest vent Guds ord.

Då er det sæle tider for Kristi kyrkjegrunn;
då lauvast det i lider, då livnar det i lund.

Då ljosnar det i landet frå fjell og ned til fjord;
då losnar tungebandet, då kved Guds folk i kor.

Då skin det yver strender som sol ein sumarkveld:
då gløder kring i grender ein heilag altar-eld.

Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song!
Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong,

då me med vigsla tunga, med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunga skal lova Herren vår.
Elias Blix

Visit teach Mary for more Ruby Tuesdays here